I jordbruk, som i skogbruk, er imidlertid CO2 binding (fotosyntesen) den sentrale produksjonsprosessen

Anslagsvis 10 millioner tonn CO2 bindes årlig i planter tilknyttet norsk jordbruksproduksjon. Dette særtrekket ved bioproduksjon basert på grønne planter gir den norsk jordbruksnæringen gode muligheter i komplekset klimagasser og produksjon.

Vegen karbon tar fra CO2 i atmosfæren via organisk stoff og tilbake til CO2 varierer i forhold til hvilke jordbruksplanter som binder CO2 og hvordan plantene anvendes i produksjonskjeden. Hovedkategoriene i norsk planteproduksjon er grasmark (flerårig) og åkerbruk (ettårig). Det er om lag 6,5 millioner daa grasmark og 3,6 millioner daa åkerland i Norge. I forhold til karbonstrømmen er skillet mellom flerårige vekster som gras og ettårige åkervekster viktig.

Grasarealet er grønt, det har en aktiv fotosyntese, så lenge det ikke er for kaldt eller er snødekt; gras har i biologisk forstand ingen vekstavslutning. Målinger fra Danmark viser at det er karbonfluks inn til grasmark stort sett hele vekstsesongen. Hos åkervekster er det annerledes. I åkervekstdyrkingen er det gjerne lengre perioder etter såing hvor plantene ikke dekker hele jordarealet og i modningsfasen, når kornet er gult, hvor det er fluks av karbon ut fra arealet.

Norske målinger viser kontinuerlig nedgang i karboninnholdet i jord som er brukt til åkervekster. I tillegg til at det i grasmark er en vesentlig større del av året med aktiv fotosyntese kommer det forhold at røtter og stubb hos gras ikke dør etter høsting. Røtter og stubb hos gras er derfor vesentlig mer sterke mot biologisk nedbrytning enn røtter, halmrester og stubb hos for eksempel kornvekstene. Grasmark bygger derfor opp store karbonlagre i jorda; i grasbaserte produksjonssystem føres mindre karbon tilbake til atmosfærene enn det som bindes i fotosyntesen.

Grasmark kan derfor karakteriseres som permanente karbonlagre. Globalt sett er grasmark en betydelig karbonbinder og mer enn ti prosent av alt karbon i biosfæren finnes i grasmark.

Ulempen ved gras i matproduksjon er at det bare kan utnyttes av drøvtyggere. Ved omsetting av gras i vomma hos drøvtyggere dannes metangass. Metan er en vesentlig sterkere klimagass enn CO2. Sammen med lystgass fra jord er metangass fra vomma hos drøvtyggere bestemmende i regnestykker for klimabelastning per produsert enhet matvare.

I slike regnestykker blir CO2-utslipp fra husdyras ånding og biomassenedbrytning ikke tatt med fordi det antas at det er et nullspill i forhold til CO2 som bindes i jordbruksvekster. Heller ikke karbonlagring i grasmark tas med. Selv om artikkel 3.4 av Kyotoprotokollen tillater beregninger av karbonlagring i grasmark som en del av klimagassregnskapet er dette ennå ikke vanlig. Kjøtt fra enmagete dyr, som gris og kylling, kommer derfor vesentlig bedre ut enn kjøtt fra storfe og sau. Melk er eneste produktet fra drøvtyggere som kommer ut på samme nivå som kylling og svinekjøtt når vi regner utslipp per kilo sluttprodukt.

Planteprodukter direkte til menneskemat, som for eksempel hvete, har lavest klimabelastning per produsert enhet. Blant annet på grunn av jord og klimaforhold er bare 10 prosent av den norske planteproduksjonen planteprodukter til menneskemat. Klimaperspektivet øker betydningen av at vi tar vare på de arealene i Norge som er egnet for planteproduksjon til menneskemat og hindrer at disse bygges ned.

Standardiserte tall for klimabelastning per matvareenhet gir mangelfull innsikt, og kan maskere sammenhenger mellom produkt som hvete, storfe, svin, kylling; produksjonssystem som grad av jordarbeiding, beite, økologisk; og produksjonsintensitet målt ved enheter produsert per areal- eller husdyrenhet; og klimagassutslipp. Undersøkelser i Sverige og Norge viser at både det samlete klimagassutslippet fra jordbruket og klimabelastning per matvareproduktenhet har gått ned de siste 50 åra på grunn av endringer i produksjonstyper, systemer og intensiteter.

Vi vet at kjøtt fra en intensivt fôret okse produserer mindre enn halvparten så mye metangass som kjøtt fra en ekstensivt fôret okse, og at kjøtt fra ei melkeku kan ansees som å være klimanøytralt når all klimabelastning blir tillagt melkeproduksjonen. Hva blir da klimagassbelastningen fra storfekjøttdeigen du kjøper på OBS?

Et avsluttet EU-prosjekt har ved målinger i ni ulike gras-drøvtyggersystem fra Italia i sør til Skottland i nord funnet at karbonlagringen i grasmarka der dyra beiter dekker alle klimagassutslipp; altså storfekjøttproduksjonen sett i sammenheng med grasdyrking er en klimanøytral eller i noen tilfeller en klimapositiv aktivitet. Ifølge det velrenommerte forskningsinstituttet INRA kan minst halvparten av klimagassutslippene fra storfe i Frankrike antas å bli kompensert av karbonlagring i grasmark.

Dette reiser interessante spørsmål. Blir for eksempel klimabelastning av storfekjøtt basert på karbonlagrende beite- og grassurfôrvekstdyrking større enn klimabelastningen fra kylling basert på karbontappende åkervekstdyrking? Bare helhetlige tilnærminger kan gi svar: vær, jord, plantevekster, dyreslag og dyrkingsteknikker og intensiteter er bestemmende og må sees i sammenheng. Internasjonalt tilstrebes såkalte Beneficial Management Practises (BMPs) hvor en under de naturgitte rammevilkår produserer ønsket mengde matvarer med lavest mulig klimagassbelastning.

Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning vil, med forbehold om forskningsrådets finansiering, bidra i en undersøkelse av mulighetsrommet for slike formålstjenelige matproduksjonspraksiser i Norge slik at riktige valg for sammensetning av norsk jordbruksproduksjon kan bli tatt.

Helge Bonesmo, forsker ved Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF)

Ikkje klimaversting likevel

Forskarar frå ni EU-land meiner grasbasert kjøttproduksjon er tilnærma klimanøytral.

Dette er saka

·        Ein EU-finansiert forskingsrapporten med namn «Full accounting of the greenhouse gas budget of nine European grassland sites» har testa klimautsleppa ved ei rekkje ulike produksjonsformer i det grasbaserte husdyrhaldet.

·        Undersøkinga er gjennomført i ni land, deriblant Danmark, Skottland, Irland, Sveits, Ungarn, Frankrike, Nederland og Italia.

·        Blant dei mest sentrale funna var at karbonlagringa i grasmarka der dyra beita dekkjer alle klimagassutsleppa. Dette er snittal, og enkelte driftsformer gav endå til positivt klimarekneskap.

·        Landbruket her i landet er rekna å stå for om lag 9 prosent av klimagassutsleppa, og mesteparten kjem frå metan- og lystgassutslepp frå drøvtyggjarar som storfe og sauer. I klimarekneskapet blir derimot ikkje den positive lagringseffekten til grasmark tatt med.

·        Kjelde: Nilf

Dei meiner også at grasmark er effektive CO2-lagre.

Dette vil norske forskarar nå gå vidare med.

Kyr og sau har tidlegare blitt stempla som klimaskurkar fordi dei slipp ut CO2 når dei rapar.

Men nå tar ny forskning livet av denne myta.

Dekkjer alle klimautsleppa

Eit stort EU-finansiert forskingsprosjekt i ni land konkluderer med at karbonlagringa i grasmarka der sau og storfe beiter dekkjer alle klimautsleppa frå dyra.

Sett i samanheng er altså produksjon av storfekjøtt klimanøytral. I nokre tilfeller fann forskarane til og med at aktiviteten var klimapositiv.

Funna slår dermed langt på veg hol på framstilla av sauer og kyr som klimaverstingar. Norske forskingsmiljø meiner funna er svært interessante.

– Funna er svært interessante. Dei grunnleggjande forholda har overføringsverdi til norsk jordbruk, og vi har ingen grunn til å tru at karbonlagringa på grasmark her i landet er mindre. Snarare tvert imot, seier Helge Bonesmo, som har doktorgrad i planteproduksjon og er forskar i Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (Nilf).

Utelet positiv effekt i dag

Forskingsresultata avfeiar på ingen måte at utslepp av metan og lystgass frå drøvtyggjande husdyr er ei stor klimautfordring. Men ved å sjå utsleppa i samanheng med dei positive fangsteigenskapane til graset, blir totalen ein ganske annan.

Les Helge Bonesmos kronikk: Jordbruk og klimagasser

I klimarekneskapa er det ikkje vanleg å ta med dei positive fangsteigenskapane til dyras grovfôr, sjølv om Kyoto-protokollen ifølgje Bonesmo tillet det.

– Grasmark er store permanente karbonlager, men dette blir ikkje tatt med i klimareknestykka i dag. Enkelt sagt tek ein i dag berre med dei negative effektane, men ikkje dei positive, seier Bonesmo og meiner debatten lett kan bli unyansert om ein ikkje ser samanhengen og utfordringane i perspektiv.

Årsaka til at CO2-fangsten til grasmarka ikkje blir tatt med i klimarekneskapet meiner Bonesmo er at reknestykka er svært kompliserte, og at ein ikkje har utvikla presise nok måleverktøy.

Dette meiner han og Nilf at det nå er naturleg å gå i gang med, og dei ventar på svar på ein søknad om pengar for å gå vidare med forsking på samanhengane.

Karbonfangst med gras

Bonesmo meiner også at forskingsfunna er svært relevante i vurderinga av om kvitt kjøtt er meir klimavennleg enn mørkt kjøtt, slik fleire miljøorganisasjonar tidlegare har hevda. Han vil ikkje sjølv konkludere, men viser til at grasmark til storfe- eller sauekjøttproduksjon bind langt meir karbon enn ved dyrking av korn som blir brukt som fôr til kyllingar og grisar.

– Vi ser dette spesielt når bønder legg om frå korndyrking til grasproduksjon. Dei første åra er det ein valdsam innlagring av karbon i rotsystemet til graset. Nettoeffekten avtar gradvis med åra. Franske forskarar meiner derimot at grasmarka har ein kontinuerleg positivt effekt, i tillegg til det som alt er lagra, seier Nilf-forskaren.

Medan kornproduksjon bidrar til å tappe jorda for karbon, er situasjonen stikk motsatt for gras, viser forskingsresultata. Og best er effekten ved bruk av fleirårig gras eller beitemark som sjeldan eller aldri blir pløgd.

Samtidig meiner Bonesmo at intensiv oppfôring av dyra etter beiting er gunstig for å få ned klimautsleppa.

– Forskingsresultata viser at sjansane til å styre og avgrense klimautsleppa heilt klart er til stades, og norsk landbruk er fleksibelt i så måte. Vi treng meir kunnskap og forsking for å unngå at debatten er basert på enkle påstandar, men forskingsresultata som føreligg er ein god start, seier Nilf-forskar Helge Bonesmo, som på ingen måte utelukkar at sjølve kjøttproduksjonen basert på gras er klimanøytral også her i landet når ein ser det i samanheng.